hit.nu

filosofi.no

Georg W.F. Hegel – Filosofi: en innføring

http://filosofi.no/georg-wf-hegel

Georg W.F. Hegel. Georg W.F. Hegel. 8211; Etikk og politikk. Hegel ble født i Stuttgart i 1770. Han var professor i filosofi, først i Heidelberg, deretter i Berlin, helt til han døde i 1831. Selv om hans filosofi er meget vanskelig tilgjengelig, var han som lærer og foreleser svært avholdt. Hans tenkning fikk stor innflydelse, og han ble nærmest betraktet som den prøyssiske stats offisielle filosof. Hegel delte ikke Kants. Og den nomenuelle verden – verden slik den egentlig er,. Korrespondanseteorien for...

filosofi.no

Mellomspill – Filosofi: en innføring

http://filosofi.no/mellomspill

Georg W.F. Hegel. I en lang periode etter Platon. Er oppkalt etter Epikur (341-271 f.Kr.). Epikureanismen er blitt forvekslet med hedonismen. Men de er egentlig meget ulike. (Hedonismen er behandlet i bokens første del.). Epikur tok som utgangspunkt at alle mennesker ønsker nytelse, og han mente at nytelse består i fravær av smerte. Enhver etisk teori. Stoikerne var de første som gikk inn for en plikt-etikk. Denne typen etikk har vi behandlet i bokens første del.) De hevdet at hvert enkelt menneske f...

filosofi.no

Karl Marx – Filosofi: en innføring

http://filosofi.no/karl-marx

Georg W.F. Hegel. Prosesser som det primære. 8211; Det materialistiske historiesyn. Karl Marx var den mest innflydelsesrike av Hegels. Etterfølgere. Marx ble født inn i en velstående familie i Trier, Tyskland, i 1818, og han døde i London i 1883. Marx var først og fremst politisk. Teoretiker og økonom. Hovedverket. Utgitt i løpet av årene fra 1867 til 1894) har hatt stor betydning for den politiske utvikling i det tyvende århundre. Verden, det som er viktig er å. Den hevdet han i 1845. Bind 2, Pax, Oslo ...

filosofi.no

Etikk – Filosofi: en innføring

http://filosofi.no/etikk

Georg W.F. Hegel. Etikk, eller morallære, er den gren av filosofien som undersøker hva som er rett og hva som er galt, og som setter normer og prinsipper for riktig handling. Dersom man sier at noe er uetisk eller umoralsk, mener man at det er i strid med visse moralnormer. Dersom man f.eks. mener at det er umoralsk å stjele, betyr dette at man slutter opp om den moralnorm som sier at man ikke bør stjele. Begrunnelsen for dette standpunktet er at folk ikke selv er i stand til å kunne foreta moralske vurd...

filosofi.no

Immanuel Kant – Filosofi: en innføring

http://filosofi.no/kant.html

Georg W.F. Hegel. For å vite mer om konteksten til Immanuel Kant, kan du lese artikkelen om Jean-Jacques Rosseau. Immanuel Kant ble født inn i en calvinistisk familie i Königsberg i 1724, og han døde i 1804. Han levet et regelmessig liv, og han var sjelden utenfor hjembyen. Han satte seg inn i David Humes. Filosofi, og denne rendyrkede skeptisismen kom som et sjokk på ham. Etter å ha brukt elleve år på å tenke ut en gjendrivelse, utga han hovedverket. Kritik der Reinen Vernunft. Og vår bevissthet fungerer.

filosofi.no

Immanuel Kant – Filosofi: en innføring

http://filosofi.no/immanuel-kant

Georg W.F. Hegel. For å vite mer om konteksten til Immanuel Kant, kan du lese artikkelen om Jean-Jacques Rosseau. Immanuel Kant ble født inn i en calvinistisk familie i Königsberg i 1724, og han døde i 1804. Han levet et regelmessig liv, og han var sjelden utenfor hjembyen. Han satte seg inn i David Humes. Filosofi, og denne rendyrkede skeptisismen kom som et sjokk på ham. Etter å ha brukt elleve år på å tenke ut en gjendrivelse, utga han hovedverket. Kritik der Reinen Vernunft. Og vår bevissthet fungerer.

filosofi.no

Hva er filosofi? – Filosofi: en innføring

http://filosofi.no/hva-er-filosofi

Georg W.F. Hegel. Filosofi er det viktigste av alle fag. Hvert menneske står hver dag overfor et utall situasjoner hvor det må velge. Det må velge sine tanker og det må velge sine handlinger; det må bestemme seg for hva som er sant og usant, rett og galt. Men skal det kunne treffe slike valg, må det ha et grunnlag å velge ut ifra; det må ha et. For sitt valg. For uten at tanken kan ta visse idéer for gitt, som en urokkelig grunnvoll den kan hvile på, er det ikke mulig å velge. Ha slike grunnleggende over...

filosofi.no

Aristoteles – Filosofi: en innføring

http://filosofi.no/aristoteles

Georg W.F. Hegel. Aristoteles (384-322 f.Kr.) var elev av Platon. Aristoteles benektet at det finnes en annen virkelighet hvor former har en selvstendig eksistens. Ifølge Aristoteles er det kun en verden som eksisterer, og denne ene verden er den som vi direkte erfarer med sansene. Aristoteles hevdet at det Platon. Kalte former kun er abstraksjoner, og at det var galt av Platon å hevde at disse abstraksjonene også er selvstendig eksisterende ting (i en annen dimensjon). Aristoteles var ikke bare filosof,...

filosofi.no

Innhold – Filosofi: en innføring

http://filosofi.no/innhold

Georg W.F. Hegel. Georg W.F. Hegel. 1991 2016 Vegard Martinsen Filosofi: en innføring er driftet av WordPress.

filosofi.no

Filosofien før Platon – Filosofi: en innføring

http://filosofi.no/filosofien-før-platon

Georg W.F. Hegel. Ca år 600 f.Kr. kommer i Hellas de første eksempler på en annen forklaringsmåte – den logiske tenkning avløser den mytiske tenkning. Den logiske. Tenkning innebærer at man prøver å forstå verden uten å ty til overnaturlige krefter som forklaring på det som skjer. Det er med dette at filosofi oppstår som eget fag. Ett av forslagene til svar var å hevde at det man skal ta utgangspunkt i ikke er ting, men. Ikke er godt nok til å observere virkeligheten slik den egentlig er. En annen løsnin...